På tide å ta seg en programmeringspause for nå koker det litt over i toppen min kjenner jeg 
Plutselig ble jeg sittende å tenke på ting, og med ting så mener jeg ikke nødvendigvis noen spesielle ting annet en ting i seg selv… La meg starte med ingenting…. for det er jo ganske ufattelig hvordan – ingenting – faktisk er masse rare ting allikevel straks man kikker nærere på det.
Studerer du ingenting risikerer du nemlig at det kjapt blir ingen ting, heller ikke to ting men en gjerne et haug med ting! En rekke ting som på toppen av det hele er helt forskjellige også. Om ikke dette skulle være ille nok – for det burde jo gå opp en varsellampe eller to allerede her – blir saken ikke bedre om man går andre veien å starter med ting – altså slettes ikke ingenting.
Du sitter nå med en rekke – åpenbart forskjellige – ting, men først når du studerer dem med samme metode så er overraskelsen stor, for dem er alle plutselig like alikevel – tenk disse forskjellige tingene er helt like allikevel selv om dem pr definisjon og i realiteten på alle mulige måter slettes ikke er det! Alle tingene er altså – en – ting, hvordan det er mulig kan jeg bare si med en gang ikke er lett å forstå det vet jeg alt om.
Jeg har også hørt folk mene at en ting er alle ting men denne klarer ikke jeg å forstå, her melder jeg kort og greit pass.
Eller hva med alle disse enkle tingene som alltid er kompliserte allikevel, en haug med ting som oppfører seg stikk i strid med hva man skulle trodd eller har blitt fortalt! Eller hva med denne diffuse mine ting og dine ting, eller hva med dem andres ting? Hvem er dem andre egentlig, hvem er du eller jeg eller vi eller våres og vårt. Tilsynelatende små forskjeller i ordene men forskjellen på liv og død allikevel!
Men nå er det jobbepause litt!
